Mange eldre opplever utrygghet i eget hjem. Samtidig kan det være vanskelig for helse- og omsorgstjenesten å følge opp alle like godt. Heldigvis kommer det hele tiden nye velferdsteknologiske løsninger på markedet. Stadig flere kommuner tar også teknologien i bruk i sitt arbeid. Det kan være verdifulle hjelpemidler hvis de blir valgt og brukt riktig. Velferdsteknologi må innføres i samråd med brukeren.

Det er en forutsetning i slike tilfeller at man bruker teknologien som et supplement til menneskelig hjelp og at man ikke ser på den som en erstatning for annen nødvendig bistand og praktisk oppfølging. Alle har behov for menneskelig kontakt. Teknologien skal på ingen måte erstatte det.

Hvis velferdsteknologien blir brukt galt eller på feil premisser kan den oppleves som invaderende, og mange vil være skeptiske til å ta den i bruk. Teknologiske løsninger må tilpasses den enkelte brukeren slik at de opplever teknologien som et praktisk hjelpemiddel i hverdagen. Det innebærer at de forstår hvorfor og hvordan den brukes. Det er viktig at man velger løsninger som ivaretar de eldres behov for trygghet uten at det går utover deres verdighet, valgfrihet og selvstendighet.

Hvordan snakke om det

Dersom du som pårørende ønsker å anskaffe en løsning til mor eller far, er det sjeldent lurt å trumfe det gjennom. Som pårørende kan det være lurt å snakke med mor eller far om hvorfor du mener det vil hjelpe dem. Ta deg tid til å forklare hvordan løsningen fungerer. Uansett om det er en tradisjonell trygghetsalarm, fallalarm eller automatiske lys, er det viktig at brukeren forstår. Mange av de eldre har et annet forhold til teknologi enn yngre generasjoner, noe det er fort gjort å glemme .(Les mer om utfordringer med familie som datahjelp her). Det er også helt greit å snakke om dine bekymringer og hvordan løsningen kan bedre din hverdag. Det er ikke slik at dette alltid vil fungere, men gode argumenter og fornuft er stort sett den beste metoden. Det er også større sjanse for å oppnå ønsket verdi når velferdsteknologi innføres i samråd med brukeren.

Det har for eksempel vært stor skepsis knyttet til såkalte bleiesensorer, som er i bruk på sykehjem og som sier ifra når det er nødvendig å skifte bleie. Dette kan være et eksempel på et hjelpemiddel som kan være et nyttig hjelpemiddel i enkelte situasjoner, men hvor det er behov for å legge klare føringer for å sikre at bruken skjer på brukerens premisser og som ivaretar deres behov for verdighet på en god måte.

https://forskning.no/2018/03/flere-kommuner-bruker-velferdsteknologi/produsert-og-finansiert-av/nasjonalt-senter-e-helseforskning
https://sykepleien.no/2019/02/tja-til-bleiesensor-fra-radet-sykepleieetikk